Akkurat nå sitter jeg i Verdensteatret og ser på direkte overføring av Lucia di Lammoore av Donzinetti fra Metopera i New York.
Det er en artig opplevelse med live sending på kino. Nesten som å være der, men ikke helt. Noen klapper, men det synes jeg fortsatt er noe merkelig.
Det et som å rope foran tv under en fotballkamp.
Bildet er fra pauseinnslaget, som vanlig intervju med sangere og folk bak scenen.
