Askepott eller Cinderella er den siste operavisningen fra Metopera for denne sesongen.
Artig opera som mangler de kjente ariene, men absolutt koselig å høre.
Her et bilde av siste presentasjon.
Askepott eller Cinderella er den siste operavisningen fra Metopera for denne sesongen.
Artig opera som mangler de kjente ariene, men absolutt koselig å høre.
Her et bilde av siste presentasjon.
I følge de siste observasjonene er tegnene til global oppvarming i nordområdene på fastlandet i Norge sterkt ikke-tilstedeværende. OK. Ispolen smelter (eller tiner? hva er forskjellen). Men er vi langt unna global oppvarming. Kanskje Al Gore burde besøke oss og modifisere sitt språk.
Etter flere forestillinger med live overføring fra MetOpera, er turen kommet til ekte operaforestilling i Tromsø.
Den Norske Opera og Ballett besøker Tromsø med Verdi’s Maskeballett.
NÃ¥ er det 10 min til start. For moro skyld: her er et bilde av scenen. Ikke like imponerende som The Met.
EDIT: Etter forestilling: Ja, det var nok av de beste operaforestillingene jeg har sett i Tromsø, men ikke Met-nivÃ¥. Synes flere hadde problemer med Ã¥ fÃ¥ stemmen sin ut i salen. Kanskje det er akustikken, men det er i hvert fall opplevelsen. At teksten var pÃ¥ svensk var til ingen fordel. Skjønte ikke et ord.Det er ikke fir Ã¥ kritisere, men jeg hadde lyst et par ganger til Ã¥ rope. ” HØYERE”
Men likevel; det var bare å glemme handlingem og nyte musikken og produksjonen. Det var en fin operaforestilling, men ikke uforglemmelig.
Som vi ser på bildet, er sommeren rundt hjørnet og da må vi stille klokka en time frem (mot sommeren, alltid)
Og hvordan kan man glemme sommertiden i denne årstiden?
Â
21. mars er bahá’à og iransk nytt Ã¥r. Og ingenting fÃ¥r en mer i stemning enn Tromsø-vær. Kor artig er ikke det. Her ser du utsikt fra veranda. (nei, jeg gikk ikke ut for Ã¥ ta bilder. Herregud, vil ikke ødelegge kameraet mitt heller)
Folket har talt. Biblioteket i Tromsø er kåret til Norges vakreste. Ikke verst for en by som ikke hadde bibliotek for 5 år siden. I hvert fall ikke i eget hus. Nå har de til og med Norges peneste, i kanskje den syggeste byen i Norge.
He er et par bilder fra biblioteket i Tromsø.
Nobelprisvinneren Shirin Ebadi besøkte Tromsø i dag. Hun holdt et foredrag om menneskerettigheter og kvinners rolle i Midtøsten i et fullsatt auditorium på Universitetet i Tromsø. Interessant tale som dekket konfliktene og mange av årsakene til dem i Midtøsten. Men det må være lov å si at konklusjonen er: religioner og menneskerettigheter er som tremenninger. De kjenner til hverandre, men treffes sjeldent.
En opplevelse å se en så allsidig, treffsikker og tolerant menneske fra et uniformt land.
Akkurat nå sitter jeg i Verdensteatret og ser på direkte overføring av Lucia di Lammoore av Donzinetti fra Metopera i New York.
Det er en artig opplevelse med live sending på kino. Nesten som å være der, men ikke helt. Noen klapper, men det synes jeg fortsatt er noe merkelig.
Det et som å rope foran tv under en fotballkamp.
Bildet er fra pauseinnslaget, som vanlig intervju med sangere og folk bak scenen.